Elin Schanche leder avdelingen for bærekraft og miljø, og har den siste tiden hatt «speeddating» med ansatte.
– Vi må starte med oss selv for å skape både bevissthet og gode holdninger rundt bærekraft. Først da kan vi ta det videre til våre kunder og oppdragsgivere. Jeg opplever at våre ansatte har fått øynene opp for bærekraft, og de har blitt bevisste at de allerede gjør mye bærekraftig arbeid, sier Schanche.
– I arbeidet med bærekraft er det mange som tenker for mye i «siloer», altså prosjekt for prosjekt eller fag for fag. Vi opplever at mange ønsker å jobbe i Prosjektil fordi vi tenker helhetlig og tverrfaglig i arbeidet knyttet til bærekraft, sier Schanche.
Konkrete tiltak
Marie Mjaaland er teamleder i avdelingen for arealplanlegging.
– Vi ønsker å bryte ned bærekraft fra luftige begrep til konkrete tiltak. Det finnes allerede krav fra myndighetene til dokumentasjon av bl.a klimatilpasninger i planprosesser. I tillegg kan vi gi konkrete råd knyttet til gode sosiale uteområder, energivurdering, sirkulære bygg og Breeam-sertifisering, sier Mjaaland.
Arealavdelingen er ofte tidlig inne i prosjekter. Det gir mulighet til å sette gode ambisjoner for prosjektene.
– Vi er i en viktig posisjon der vi har store påvirkningsmuligheter. Jeg håper vi kan bidra til at oppdragsgiver kan se muligheter, ikke begrensninger, sier Mjaaland.
Tre dimensjoner
Bærekraftig utvikling er knyttet til tre dimensjoner; klima og miljø, økonomi og sosiale forhold.
Det er sammenhengen mellom disse tre dimensjonene som avgjør om noe er bærekraftig.
Vi må finne løsninger som balanserer belastningen på miljøet med forbruket og økonomien vår.
Sosiale forhold kan være rett på utdanning, anstendig arbeid, likestilling, kulturelt mangfold og et godt helsetilbud. Det kan også være arbeid med å gi et bygg et godt utemiljø, grøntområder, gode møteplasser og riktig arkitektonisk og estetisk uttrykk.
Mjaaland har et ferskt eksempel på behovet for gode råd – også knyttet til bærekraft.
– Nylig hadde vi et prosjekt der myndighetene fremmet innsigelser fordi energiløsningene ikke var godt nok beskrevet i plansaken. Hvis vi kan komme på banen tidlig med riktig kunnskap, informasjon og beskrivelser så vil prosessene ofte gå smidigere og løsningene bli bedre, sier Maaland.
Nye holdninger
– Jeg har opplevd en endring i våre holdninger til bærekraft. Vi tenker helhetlig og tverrfaglig i møtet med temaet og i våre prosjekter. Vår brede kompetanse er med og skaper endringer, sier Kjetil Balke.
Balke, leder for teknisk avdeling, opplever at høye strømpriser har gitt insentiver til å ta tak i både miljødelen og den økonomiske delen i bærekraftsarbeidet.
– Vi opplever nå at oppdragsgivere er mer lydhøre enn tidligere når vi snakker om tiltak for å kutte energibehovet. Riktige valg som gjøres tidlig i prosessen gir store muligheter for strømsparing i et bygg. Men like viktig er det å bli kjent med anlegget og hvordan bygget bør driftes. Nå ser vi at interessen for opplæring i drift har steget proporsjonalt med strømprisene. Det er bra for både miljø og økonomi, sier Balke.
Samarbeid
Kompleksiteten i et bygg, anlegg eller område er stor. Derfor er det helt nødvendig med godt samarbeid mellom faggruppene, noe som fører til gode løsninger.
Elin Schanche starte i Prosjektil i høst.
– Jeg så tidlig at Prosjektil har en kultur for tverrfaglig samarbeid. Jeg tror det er noe av grunnen til at vi har kommet så godt i gang med det tverrfaglige arbeidet også når det gjelder bærekraft, sier Schanche.
